Det evige jaget etter noe..

Hver eneste dag, hver eneste uke, hvert eneste år jager jeg etter noe. Livet er rett og slett en evig jakt for min del, og dagene flyr forbi. Ikke misforstå meg. Det er veldig bra og ha noen mål å rette seg mot, men når disse målene stadig vekk fører til stress og forhøyede kortisolnivåer er det ikke fullt like bra!

Det er bestandig noe en kan endre i forbindelse med kropp og kosthold, det går som regel ikke en dag uten at jeg reagerer på en matvare eller lignende og det går ikke en dag uten at kroppshysteriet blir kastet i fleisen. Jeg jobber med trening og kosthold og det er derfor en stor og naturlig del av dagen og livsstilen min, men jeg har i det siste fått enormt lyst til å roe ned dette evige jaget. Jaget etter det perfekte liv, den perfekte kroppen, det perfekte kostholdet, etc., fordi det er enormt slitsomt!

Jeg skal tross alt leve hele livet.. Og jeg skal bli flinkere til å faktisk leve det.. Treningssenteret er kommet for å bli, jeg skal jobbe i x-antall år til, jeg blir ikke et dårligere menneske om jeg spiser sjokolade den ene dagen, verden går ikke under av at jeg dropper en treningsøkt for å ha det gøy med venner og bekjente, og så videre. Jeg har lyst til å begynne å legge merke til og sette pris på flere av de små tingene ved livet. Det lille ekstra som gjør livet verdt å leve, de små kommentarene, en god klem, menneskene rundt meg, en bra dag på jobben, en heftig økt, en fin tur og lignende. Jeg ønsker rett og slett å begynne å leve mer i nuet. Ikke stresse så mye over det som kommer, men heller nyte det som skjer her og nå! Jeg har i tillegg mistet litt av gleden ved å trene og ser per dags dato på en treningsøkt som en må-ting. Dette er overhodet ikke noe gøy, så jeg ønsker å finne tilbake til hvorfor jeg faktisk trener. Jeg vet det jo, jeg er bare nødt til å innse det selv, og slutte å jage den perfekte kroppen. Jeg ønsker å trene for å bli sterkere, for å kunne ha en god helse, for å være sprek når jeg blir eldre. Jeg ønsker å trene for å være rustet mot skader, for å lettere kunne restituere meg selv hvis noe skulle skje, og lignende.

919030_10153619004190173_1599829841_o

Som flink pike krever alt dette tålmodighet, styrke og ikke minst tid. Slike endringer er ikke gjort over natten, men jeg vil si jeg er på god vei, noe som føles bra! Håper bare mine elleville hormoner mener det samme, og at kortisolhormonene roer seg litt med tiden.

Nyt tirsdagen – vi får dessverre aldri oppleve den samme dagen igjen! 🙂

Dette innlegget ble publisert i Generelt, Kostholdstips, Treningstips og merket med , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s